Stormfullt

Idag kom jeg hjem igjen etter å ha vært en tur i Oslo et par dager. Det var en mildt sagt happy dog som venta på meg hjemme. Når hun blir så oppspillt finner hun seg ett eller annet å bære på, akkurat som om hun vet at det trenger hun for å roe seg ned. “Nei nå må jeg ta meg en røyk,” lissom. Veldig søt er hun!

Her blåser det kraftig og regner masse. Verken Sira eller jeg har lyst til å gå tur nå:( hun ligger i kurven og snorker så veggene dirrer, og jeg sitter under pleddet i sofaen. Det er godt med en hund som vet å kose seg.

Hadde håpet å få til en treningsøkt i morgen ettermiddag/kveld, men det ser ut som om det ikke blir noe av, gitt. Jeg mangler rett og slett barnevakt (eller en mann som holder seg hjemme,he,he). Tror jeg må få lurt inn litt trening i lunsj-pausen min….alle monner drar som kjent. 

Funderer litt på flere måter å få Sira til å bite ordentlig hardt rundt apportbukken. Til nå har jeg gjort det på følgende måter: 

• bevege apporten vekk fra henne mens hun følger etter for å få tak i den. Når jeg kjenner at hun biter så hardt at det rykker litt, lar jeg henne få den og klikker og belønner
• belønne henne for å ikke slippe apporten selv om jeg tar i den (hun skal selvfølgelig gi den fra seg så fort jeg sier “takk”)

Tror dette er gode måter å få det til på, men jeg tror jeg også skal trene litt med små gjenstander, feks klyper, for da må hun ha fast bitt. Noen som har erfaringer/synspunkter så kom gjerne med kommentarer. 

Trening på klubben

Trente med Jette og Rosa på klubben ikveld igjen. Alltid koselig å trene med dem! I kveld var det flere enn forrige gang som benyttet seg av banen, så ikveld var det litt mer forstyrrelser.Banen var våt og gjørmete og Sira var ikke særlig lysten på å sitte. Det har jeg faktisk aldri opplevd før(!), så jeg ble litt paff. En trening uten sitt…ja, da er det jo endel momenter som forsvinner…. vel, etter å ha belønnet for sitt utallige ganger, satt Jette og jeg oss ned og bare så på hvordan noen av eliteutøverene trente. Hvorfor ikke bare lære litt?!? For noen hunder!! De er så flinke:0) får helt prestasjonsangst jeg da. Heldigvis, kunne deres hunder også gjøre noen små skjønnhetsfeil (ille å bli oppmuntret av det, hehe), så da klarte jeg å senke skuldrene mine og få til en ok økt med Sira jeg også.Jobbet igjen mye med fri ved fot. Trente holdter og vendinger for det er det jeg trenger å øve på. Det er jo ikke bare hunden som skal kunne gå…;)så når jeg ikke klumser det til, viser det seg at Sira ikke er så dum hun heller. Ellers gikk jeg igjennom alle øvelsene for kl1 untatt hopp og fellesdekk. Fellesdekk har jeg rett og slett het glemt (gulp) og den trenger vi VIRKELIG å trene på. Det blir fokus nå altså, for nå nærmer stevnet seg med stormskritt. Neste uke skal vi ta en tur innom Tbg og se hvordan de trener der. Det blir spennende. 

Trening på klubben

Det er så gøy å trene hund!! Jeg sitter og dagdrømmer om trening for tiden. så ikveld måtte jeg bare få litt utløp;) I helga har det ikke vært rom for hund, bare familie, så det var en sårt tiltrengt økt både for Sira og meg!Jobbet med forflyttinger og fri ved fot. Den øvelsen flyter lett ut når det en lenge siden den er blitt pirket på!! Hun blir så ivrig og ligger da altfor langt fremfor meg. Men det fikk vi orden på ikveld. Tilslutt fikk vi til litt rygging også:0) for første gang ved min side. Moro!Så var det ruta -eller fremmadsending til musematta. Begynner å bli bra med fart ut nå. Har begynt å legge musematta i ruta og belønner masse der ute. En kjempegøy øvelse som jeg gleder meg til å jobbe videre med.Apporten….vet ikke hva jeg skal si. Hun gjør som hun skal, men jeg synes at bittet er for løst…vet at bukken kommer til å rulle i munden på henne i stor fart. Dette må jeg få en orden på. Her er det bare å jobbe på videre:0)Nå gleder jeg meg masse til å trene med Jette og Rosa imorgen! snutemor! 

Positivforsterkning??? Nei, jeg vil ha en lydig hund!

Etter å ha surfet litt rundt på forskjellige hjemmesider om hund, snakket med mange forskjellige hundetrener, lest og studert, vet jeg at det finnes mange måter å trene hund på. –og ikke bare det, det finnes også mange måter å få en hund til å gjøre det du vil at den skal gjøre også. Så hva skal man så velge?

For mange tror jeg det blir litt tilfeldig. Man får en valp, melder seg på valpekurs hos den lokale hundeklubben og adopterer metodene man blir presentert for der. Sånn var det for meg også, men i tillegg leste jeg det jeg kom over av litteratur og gikk på ulike kurs. Slik falt valget på klikkertrening.

Klikkertrening har jo blitt mer og mer stuerent, men fortsatt er det mange myter og mange motforestillinger. Jeg møter ofte på fordommer mot denne formen for trening, men mange er nysgjerrige også. Det er spesielt en fordom som går igjen, og den har jeg lyst til å ta tak i her og nå.

”Jeg vil at hunden min skal komme når jeg roper og ikke tjueminutter etterpå mens jeg har viftet med pølser og venta. Et kom er et kom. Jeg vil være konsekvent!”

Hele poenget med hundetrening er jo å få hunden til å gjøre som du vil –når du klikkertrener prøver du å få hunden til å gjøre som du vil fordi den vil det! Altså, ved å bygge på hundens egeninitiativ. Hunden vil jo alltid handle ut ifra hva som lønner seg for den. Det gjør jo hundene som blir trent med ”harde” metoder også, det er bare at da jobber de for å unngå ubehage, mens jeg ønsker at Sira skal jobbe fordi hun elsker belønningen sin.

Så er det dette med grenser. For dersom man skal basere treningen sin på å belønne det som er bra og overse det andre, hva da når hunden heller vil snuse i bakken enn å trene med deg?? Det er her trenerferdigheter kommer inn. Som jeg skrev i et tidligere innlegg er klikkertrening basert på fire prinsipper; timing, kriterier, forskterkningskvalitet og forsterkningshyppighet. Det er disse  prinsippene som avgjør om du lykkes. Gir hunden dårlig respons på treningen din, så finn ut hva det er du ikke gjør rett.

Jeg kan bli frustrert og sint på Sira. Det innrømmer jeg L men samtidig vet jeg at det er kun selvforsterkende for meg selv. Hun lærer ingneting av at jeg er sint, bortsett fra å holde seg unna meg. For å styre henne i situasjoner som er meget fristende og hvor jeg ikke har med meg belønning, har jeg lært henne ”nei” –på en positiv måte. Det betyr fortsatt ikke at et nei ikke er et nei. Et nei betyr slutt med det du holder på med umiddelbart! På samme måte som sitt er sitt, dekk er dekk, fri er fri, og klikk er klikk! Forskjellen er at det lønner seg for Sira å høre på meg fordi da får hun ros og belønning. Det er ikke for å unngå en røsk i øret at hun lystrer. Klikkertrening er noe av den mest konsekvente treningsmetoden jeg vet om. Her tillates ikke slurv og bajasoppførsel, men alt blir innlært 1.positivt, 2.på hundens egetinitiativ, 3. med hjelp av en betinget forsterker.

Selv har jeg langt igjen før Sira og jeg er på topp. Vi lærer begge to along the way, men vi har det gøy på trening –og jeg har en pålitelig hund. Dessuten er det inspirerende å se hvordan hun tenker så det knaker noen ganger for å finne ut av hva hun skal tilby av adferd for å få belønning.

Som jeg innledet med så finnes det mange veier til en glad og lykkelig hund. Dersom man trener positivt kan det igrunn være det samme hva man kaller det man driver med! Ikke alt jeg gjør er rent klikkers, men jeg shaper alltid inn nye momente, og lærer aldri inn noe som helst med gobiten som førerpinne. Det synes jeg at fungerer best for oss, for da slipper jeg å trene bort all hjelpen siden. Klikkertankegangen har lært meg til å stole på at Sira kan det. Hun får det til. Jeg må bar legge tilrette for det og finne ut hva hun vil jobbe for.

Som Politimester Bastian sa:

”man skal ikke plage andre (slutt å riv og nykk i båndet til hunden din!), man skal være grei og snill (belønn og forsterk alt som er bra) og forøvrig kan man gjøre som man vil”

 

Trening på klubben

I kveld hadde vi en fantastisk bra treningsøkt på klubben. Det var bare så utrolig gøy å trene idag, og Sira ble bare mer og mer gira ettersom tiden gikk. Alt var ikke på topp i nøyaktighet men jeg elsker den attituden hun viste idag. Det tar vi med oss videre.Vi trente  en god del fri ved fot (ble kommandert, endel forstyrrelser), raske neddekk, stå, ruta,fellesdekk, hopp og apport. Det er mye som skal pusses på, men som sagt måten hun jobbet på var flott.Vi trente sammen med Jette og Rosa, og jeg syns at det ble en konstruktiv og effektiv trenigsøkt. Gøy at vi skal trene fast sammen utover nå.  Første stevne for oss i år (og andre totalt!!) blir i Tønsberg 16.februar. Det gleder jeg meg til -og gruer meg litt da!!Kvelden ble forresten ikke dårligere av å komme hjem til 2.omgang i en thriller av en håndballkamp. Gosh!! Er det virkelig mulig å klare å dele ut så mange 2.min og rødekort i løpet av EN omgang?!?! Elsker håndball!!  

Vårvær i januar

På lørdag var det så deilig vær, så vi tok oss en tur ut til havet. Der blåste det kraftig, og bølgene slo innover skjærene. Utrolig vakkert. Sira og jeg holdt på å blåse vekk, men det var herlig med litt solskinn igjen etter mange regntunge dager.  I dag var vi i Porsgrunn og gikk tur med Camilla og goldengutten Thomas. Kjempekoselig. Thomas er en ivrig kar på 9 måneder, med stort pågangsmot når det gjelder å “sjekke damer”. Sira har en god porsjon tålmodighet, men sier også tydelig ifra om hvilken oppførsel hun syns sømmer seg;) Det er ikke bare bare å være gutt når hormonene herjer. Når det er sagt, må jeg jo tilføye at Thomas er fantastisk nydelig golden og en stor sjarmør.  

Fredda`

O`salige fredag! For en fantastisk deilig dag fredagen er!

 

Sira og jeg har benyttet oss av frikvelden til å trene litt her hjemme. Været er jo ikke av det innbydende slaget, så da er kjelleren god å ha. Vi jobber med luktdiskriminering og avstandskommando.

 

• Luktdiskriminering; Sira skal markere med snute på rett post it lapp. Dette burde vel være barnelærdom for en springer, men er faktisk en av de øvelsene vi ikke har jobbet så mye med:( det merkes og Sira prøver innimellom lykken ved å markere på første og beste -og innimellom prøver hun å apportere dem (hehe). Godt det bare er lapper og ikke de ordentlige neseprøvene! Jeg skal ikke klage for mye for hun markerer rett flest av gangene (minst 80% og da skal jeg vel være fornøyd??) og jeg kan flytte både  min lapp og de lukt”frie” lappene ganske mye rundt. Men innimellom tar hun er ordentlig sjanse og durer i vei. Jeg bør nok gjøre øktene kortere og holde intensiteten oppe ved å sørge for at hun ikke handler på autopilot.  
• Avstandkommando; denne øvelsen er ordentlig pirke øvelse. Jeg vil at Sira sine bakbein skal stå stille, og at det er forbeina som pendler. Sira var kjempeflink! Men det er litt av en utfordring å shape inn denne øvelsen fordi jeg må feile henne selv om hun smeller i bakken dersom tyngden hennes er fremover. Jeg løste det ved å klikke og belønne når hun satt, sto eller la seg med bakbeina plantet. Da fikk jeg etterhvert flere og flere riktige adferder. I tillegg passet jeg på at belønningsposisjonen var hensiktsmessig. Jeg har helt klart masse å gå på når det gjelder timingen her. Tidligere har jeg trent mye rygging og bakpartskontroll med Sira, og derfor får jeg fort litt tripping bakover på disse momentene. Ofte får jo hunder endel fremdrift på avstandskommando øvelsen, men jeg klarer ikke å slå meg til ro med det. Jeg vil at Sira skal forstå at bakbeina skal være plantet, så kan både ho og jeg være sikker på hva som skal skje under denne øvelsen. Må nok ta det litt etter litt og passe meg for å ikke sette kriteriene for høyt for henne. Hun blir fort frustrert dersom hun feiles for ofte. Etter å ha trent mye hele øvelser og baklengskjeding før jul, er det utrolig gøy å jobbe med shaping igjen.

Tidligere i uka shapet jeg inn å trille sprettball med snuta. Sira vil jo selvfølgelig gjerne apportere, men da jeg byttet ut ballen med en appelsin på 3-4 forsøk, fattet hun poenget og trillet som bare det. Når jeg trener inn slike øvelser (trille ball, rulle rundt, spille død etc) er det shapingen som står i fokus, og det er heller sjeldent at jeg følger det opp med stimuluskontroll. Litt dumt egentlig for det er jo fine triks å skryte av i selskapslivet;)

• Noen som så på Grosvold ikveld??? Jeg kom litt for sent til å få med meg diskusjonen om TAGteach i skolen. Hadde vært gøy å fått det med seg.

Klikkertrening inn i norsk skole!

I Aftenposten var det en artikkel om en ungdomsole som har tatt i bruk TAGteach i skolen. TAGteach er meget forenklet fortalt klikkertrening for mennesker, men jeg kan ikke nok om hvordan man bruker dette ift mennesker. Dersom jeg tar utgangspunkt i klikkertrening er fordelen  bla at læreren får gitt flere positive tilbakemeldinger til hver elev enn han/hun får til uten klikker og elevene slipper å høre læreren mase, bakdelen er vel at det kan bli litt vel mekanisk?!? Rektor på skolen understreker jo at dette er en av mange måter de jobber med elevene på, så skadelig er det nok ikke;) Faktisk så krever klikkertrening ganske mye av trenere (læreren), både når det gjelder kunnskap om hver elevs ferdighetsnivå, motivasjonsfaktorer, og planlegging av treningen. I klikkertreningen er det hovedsaklig fire prinsipper som følges:

1.  timing; hvilken adferd forsterker du? (prøv å klikke i det sprettballen er på sitt høyeste i luften….)
2. kriterier; hvor legger du lista for det hunden skal gjøre? Du må ha en plan for hvordan dere skal komme fra der dere er nå til dit du mener at adferden er perfekt. Dette må tydliggjøres for hunden ved at den ikke får belønning dersom adferden utføres for “slappt”, “tregt”, med lyd e.l.
3. forsterkningsfrekvens; hvor mye skal hunden gjøre for å få belønning? Hvor ofte belønner du? 
4. forsterkningskvalitet; er det du belønner med godt nok?  

 

 

 

Som pedagog må jeg nok si at jeg er heller skeptisk til bruk av behaviouristiske metoder i skolen, men jeg innrømmer at jeg vet for lite om TAGteach til å avskrive det helt Klikkertrening har mange positive sider, men jeg mener at når man har med mennesker å gjøre kan man ikke utelukkende fokusere kun på det man ser( dersom det er det TAGteach går ut på -skolen det var snakk om i artikkelen brukte det som et supplement).

 For å snakke om det jeg har mer greie på; Som hundetrener anbefaler jeg den (klikkertrening) på det sterkeste. Det er utrolig morsomt for hund og fører, og du slipper å måtte avlære hunden din en masse tegn og ord som du har brukt for å hjelpe hunden under innlæring. Gjennom klikkertreningen lærer hunden seg til at den må ta initiativ og at den har ansvaret for å “trykke på knappen” slik at go`bitene kommer. -og når hunden har skjønt det, ja da trenger du ikke lokke den for å få den i treningsmodus lenger!

 

Det stilles fire krav til klikkertreningen:

1. fokus på å belønne riktig adferd (timing…når er ballen på det høysete?) 2. hunden skal tilby adferden frivillig (altså uten din hjelp) 3.bruk av betinget forsterker (klikker) 4. fokuserer på det vi kan se (adferden og ingen 2jeg vet hva hunden tenker” forklaringer). Merk; ikke et ord om korrigering, straff eller konsekvenser…hunden erfarer at rett adferd = klikk& belønning, feil adferd = fravær av belønning (negativ straff). 

 

 

La det snø, la det snø, la det snø

I helga kom det vannvittig mye snø! Var en kjapp tur bortom klubbhuset på søndag og der var det ikke måkt for å si det sånn. Sikkert en meter med snø. Ja, så det har ikke blitt noe særlig trening i helga. Helt ærlig; ingen trening at all! Bare noen fine turer i masse nysnø. I dag ser det ut for at snøen smelter -så kanskje vi får trent ute imorgen.Jeg har blitt anbefalt en måte å trene neseprøve på som jeg skal forsøke med Sira. Hun har jo apporteringen inne, så det er å koble nesen på vi må jobbe med. Så nå er det frem med post-it lapper… Det kan jeg iallefalll med fordel trene inne:)

Bloggebabe

Da er Sira og jeg på nett igjen, gitt. Dette forplikter, så nå skal jeg prøve å få til jevnlig oppdatering fra treninga vår, turer og konkurranser. Kryss fingrene:)