Treningsparadis

…det er jo lov å ta litt hardt i i overskriften….

I går reiste vi til Tønsberg for å trene. Jette stolte på mine lokalkunnskaper og jeg stolte på hennes stedsans (hun har jo trent der før) og ingen av oss fant frem! Først ringte jeg pappa (en gang pappajente alltid pappajente…), men han svarte ikke, så da måtte vi spørre oss frem… da vi endelig fant frem var det det å huske hvilken hall vi skulle til…he, he. Vi svirra rundt og ble godt kjent før vi endelig fant frem til der vi skulle være.

I de snart 6 årene som jeg har trent hund har jeg alltid trent ute. I all slags vær; snø, regn, haggel, minusgrader osv -og for en luksus det var å få trene inne i en varm og tørr hall!! Det kan jeg klare å bli vant med ;0)I hallen var det en klatrevegg hvor det var stor aktivitet, agilitybane og to ringer til lydighet. Inne i en hall blir det masse lyd og forstyrrelser -så “ille” blir det aldri på konkurranse, så det er perfekte treningsforhold. Sira viste seg fra sin gode side, og bortsett fra å boffe litt på en klatre-dude før treningen begynte, var hun superfokusert på atbeidsoppgavene sine. Flinke jenta mi!

Lydighetsgruppa jeg trente med hadde en dyktig instruktør som var behjelpelig med det vi trengte. Jeg trente på å bli kommandert, fri ved fot, stå og innkalling. Fikk bra og konstruktiv tilbakemeldinger og jeg var veldig fornøyd med utbytte av kvelden. Nå er det masse trening her hjemme som skal til, så er det en fellestrening til før stevnet den 16.Det blir morro og selvfølgelig kjempeskummelt!!