Silence is Gold

I dag trente vi videre på kjegla, avstand, fri ved fot og innkalling med stå. Dekk under marsj gikk jeg igjennom bare en gang, for den er så fin som bare det:0) Avstandskommandoen har vært litt ustabil, for Sira har rett og slett ikke reagert på sitt opp kommandoen fra enkelte avstander. Det fikk vi rettet opp idag. Sira dekket og satt seg opp kjapt og fint fra lange og korte avstander. Godt å se! Kjegla er vi ikke kommet like langt på. Jeg jobber med at Sira skal finne sin posisjon ved kjegla og at det skal være moro. Synes vi er kommet litt videre, men her er det fortsatt langt igjen.  Sira prøver og feiler, og det er utrolig gøy å se hvordan hun prøver ut ulike adferder for å få meg til å klikke og belønne. Jeg prøvde å ha is i magen og la henne finne ut av det selv, men det er utrolig vanskelig å ikke hjelpe! Fri ved foten er kjempefin. Bærta mi jobber og jobber og er så utolig søt:) men jeg denne øvelsen må jeg trene med mer press, for i konkurranse kommer hun lengre og lengre frem jo lengre vi går (hehe) -ikke noe å si på arbeidsviljen, ivertfall -selv om det blir poeng trekk trene, trene, trene er vel den enkle oppskriften. Innkalling med stå trente jeg bare med musematte og la på komandoen.  Sira begynner å få forståelsen av at hun skal stemple på matta for å få belønning, men jeg er så redd for å gå for fort frem. “Stå” øvelsene er skikkelig skumle synes jeg, for de er så vanskelige å få flotte.

Siden jeg har gått tilbake til valpeinnlæring på flere av øvlesene, får jeg virkelig trent meg på å være en god trener igjen…det er så lett å få med slurv dersom man ikke er tålmodig, konsekvent og stoler på at hunden vil fatte poenget, bare den får muligheten til å tenke selv. Jeg vet fra tidligere innlæring med Sira at hun responderer veldig bra på å få finne ut av øvelsene selv, men det krever mye av meg som trener. Det er så lett å gi et nikk, skifte stilling, kremte eller si et eller annet.  Sira vil jo alltid prøve enkleste vei til belønning, og det er ikke å løpe ut til kjegla for å si det sånn..hehe..da blir det på plass, dekk, sitt, velte/angripe kjegla ol. idag var jeg flink og venta henne ut- Tilslutt skjønte hun at det var ved kjegla hun fikk respons, og ikke noe annet.  Da er det moro å trene:) Derfor overskriften; “Silence is Gold!”

Silence is gold…!!

Pinse

I år har det vært en fantastisk pinse, hvor både to- og firbente har kosa seg ute i solen. Nydelig er det når værgudene disker opp på denne måten! Sira har fått vært på hytta og kosa seg som bare det. Der løper hun fritt omkring og hopper sjøen når det blir for varmt på land. Deilig. Heldigvis brettet jeg opp ermene og klippet henne før helgen…det er godt med litt mindre pels nå om dagen.

I ettermiddag skal vi rekke en liten økt før vi får besøk. Det blir som regel folksomt i byen når det er langhelger, og det er utrolig koselig å få besøk :0) men altså, litt trening først. Nå er det dekk under marsj, kjegla og avstand vi skal ta for oss. Jeg har bestemt meg for å ikke rushe ting, men ta det grundig fra start av. Sira “kan” jo alle øvelsene fra før, men det siste året eller så, har vi konsentrert oss så mye om kl1 at jeg regner det for nyinnlæring. Heldigvis har hun grunnferdighetsreportouaret sånn nogenlunde inne. 

På tirsdagen var vi og så på treningskonkurransen på hundeklubben i Sfj. Der er det en ivrig gjeng som trener sammen på tirsdager, og jeg tror jeg skal slutte meg til fellestreningene der frem til sommeren. Virker som et hyggelig miljø med mange gode ekvipasjer.